Ved foten av Georgian Bay
At Daniel Lanois skulle jobbe med Stein Torleif Bjella ble plutselig helt åpenbart for meg. To av de aller beste innenfor sine felt.
Lanois (her sammen med Vannebo), lykkelig uvitende om at han en time senere skulle få høre alt om Norway’s finest poet.
Marthe Amanda Vannebo
Tekst og foto
Jeg kunne så tydelig høre for meg Bjella i Lanois sitt landskap - og omvendt. Sjelevenner i kunsten.
– Vi skal ikke bare få med oss Lanois på dette her da, siden du allerede har Marc Ribot? Jeg fikk det til å høres overraskende enkelt ut. Ideen ble kasta ut før jeg rakk å tenke meg godt nok om. Jeg vet jo at man ikke bare spør Daniel Lanois om å «legge litt pedal-steel på denne låta her». Det er ikke sånn han jobber. Hvis han skal involvere seg i et prosjekt, må prosjektet bety noe for ham. Sånn har det alltid vært. Dette er tross alt mannen som sa nei til Joni Mitchell fordi han mente låtmaterialet han fikk høre ikke kvalifiserte som hennes beste.
Morgenkaffe
Det skulle altså gå elleve år med Lanois før jeg tillot meg selv å tenke tanken. For det er ikke det at ingen har spurt meg. Jeg har mottatt utallige forespørsler, demoer og låter fra folk som drømmer om å få jobbe med Daniel. Det har bare ikke føltes riktig å introdusere ham for noen - før nå. Men hvordan skulle jeg legge fram ideen?
Meaford, Ontario, Canada. Helt der oppe ved foten av Georgian Bay. Kalenderen viser 8. august 2025 og jeg er på turné med Daniel Lanois Trio. Det er tidlig formiddag. I Norge er det ettermiddag, og Stein Torleif har akkurat gått på storscenen på Øya. Daniel og jeg tar turen ned til en kafé for å innta dagens første måltid, slik vi alltid gjør når vi er på tur. Vi er en egen enhet når vi er på reise, vi to. Drikker morgenkaffe sammen, kjører sammen, snakker sammen om alt - uendelige samtaler om det vi bryr oss om i kunst og liv. Ingen har lært meg mer. Ingen har inspirert meg mer.
Telefonnummeret
Servitøren kommer bort til bordet og kan fortelle oss at Ontario-tomatene er i sesong. Han anbefaler salaten. Jeg bestiller salaten, og en kaffe. Daniel bestiller dagens suppe og grønn te.
Mens vi venter på maten spør Daniel om jeg jobber med noe spennende hjemme i Norge. Jeg kan entusiastisk dele at jeg jobber med Norway’s finest poet, songwriter and national treasure Stein Torleif Bjella. Endelig kom den - muligheten til å introdusere ideen om et potensielt samarbeid. Lanois lytter, vil at jeg skal utdype - fortelle mer om denne mannen og kunsten hans.
Vi avrunder frokosten. Jeg ber om regninga. Daniel ber om telefonnummeret til Stein Torleif.